Epilogji jete – Kozma Ziou
Epilogji jete
Te jetes tone, te gjitha jane
per ne njerzit, qe rrojme gjalle.
kur lindem keto neve na rane,
te durojme e t’i bejme balle.
Vdekja, na hidheron, pa mase
por jo sa te na bej maraz
te na marre dhe neve pas
do t’i kish dale fundi dynjase.
Ka ca ore , qe neve qajme
ligjerimet malet cajne
por ne dime te mbajme veten
te gjalle me te gjalle mbeten.
Keto fjale po thosh nje grua
nje burnesh dhe shume e zgjuar
do bejme dhe ndonje shaka
vakia moj motra, keshtu e ka.
Kuvendon plak’ e mocme tek rri
i mesoi grate, e i vuri ne hulli
Ish sabah e kish dale ylli
kur degjohet, nje kenge bilbili.
Shikojne plakat ne drite te syrit
nga po vjen kjo kenge bilbili…..
Hava , moj moter, pse s’na thua,
kendon zog, ne citjanet e tua!!!??
Eshte zogu im, moj motra xhani
u pergjigj , plaka Hava me nge.
Hava motra le koqen e namit
si zogu yt kemi dhe ne.
Pse s’kendon dhe zogu yne,
ky yti ngjan si zog behari…
qesh Havaja , dhe u shkel syne
prej citjaneve nxjerr celularin.
Djalit tim nga te paret i’u be fat
emigrant me iku jashte
punoi te gjithe kete behar
dhe me bleu nje celular.
Hidh e prit rromuze plakat
qeshen te mirat gjer sa u gdhi
sh’te benin tjeter , te ngratat
sa kaloi dhe kjo vaki.
KZA27420 318
